De vanligste fiskeslagene i Norge

Norge har en av verdens lengste kystlinjer og titusenvis av elver og innsjøer, og det gjør at både saltvannsfisk og ferskvannsfisk er rikt representert i norske farvann. For den som fisker fra stranda, båten eller elvebredden, er det nyttig å vite hvilke arter man oftest møter, hvilke familier de hører til, og hva de brukes til. Denne guiden går gjennom de vanligste fiskeslagene i Norge, hvordan du kjenner dem igjen, og hvilke norske rekordfangster som faktisk er dokumentert.

Hvilke fiskeslag er vanligst i Norge?

De vanligste fiskeslagene i Norge deles naturlig i to grupper: saltvannsfisk langs kysten og ferskvannsfisk i elver og innsjøer. I saltvann dominerer torskefamilien, flyndrefamilien og makrellfamilien, sammen med sild. I ferskvann er laksefamilien, karpefamilien, gjedde og abbor de artene du oftest støter på. Vil du lese mer om skillet mellom de to miljøene, har vi en egen artikkel om ferskvanns- og saltvannsfisk.

At enkelte arter regnes som «vanlige», handler ikke bare om hvor mange det finnes av dem, men også om hvor ofte de havner på kroken og på middagsbordet. Torsk, sei, makrell og laks er for eksempel både tallrike og kommersielt viktige, mens arter som mort og sørv er vanlige, men sjelden ettertraktet som matfisk.

De vanligste saltvannsfiskene

Saltvannsfisk er den gruppen folk flest forbinder med norsk fiske, og tre familier skiller seg ut som de mest vanlige langs kysten.

Torskefamilien – torsk, hyse og sei

Torskefamilien regnes av mange som den aller viktigste gruppen i norske farvann. Her finner du torsk, hyse (også kalt kolje) og sei. Alle tre er magre, hvite matfisker, og innhøsting av dem er en stor industri i Norge – både fordi de smaker godt og gir god avkastning. Torsken kjennes på den karakteristiske skjeggtråden under haka og den lyse sidelinjen, mens seien er mørkere og mer strømlinjeformet.

Flyndrefamilien – kveite, rødspette og skrubbe

Flyndrene er flate bunnfisker med begge øynene på samme side av hodet. De vanligste i Norge er kveite, rødspette og skrubbe. Kveita er den klart største av dem og kan bli svært stor, mens rødspette og skrubbe er mindre arter som er vanlige langs kysten og i fjordene. Flyndrer ligger ofte delvis gravd ned i sand- eller mudderbunn og venter på byttedyr.

Makrellfamilien – makrell og makrellstørje

Makrellfamilien (Scombridae) omfatter rundt 50 arter på verdensbasis. I Norge er vanlig makrell den klart mest tallrike, kjent på det grønnblå ryggmønsteret med svarte striper. I samme familie hører også makrellstørje – den store tunfisken som tidligere bare ble kalt «størje» – som har gjort comeback i norske farvann de siste årene. Makrell er en fet fisk og en viktig ressurs både for sportsfiske og kommersielt fiske.

Sild, ulke og andre vanlige arter

Utover de tre store familiene er det flere arter verdt å nevne. Sild er en av de mest tallrike fiskene i Norge og en bærebjelke i norsk fiskerihistorie. Ulker er en gruppe mindre, piggete bunnfisker som ofte biter på kroken når man fisker fra brygga eller stranda. I tillegg møter mange arter som lyr, lange og steinbit når de fisker langs kysten.

De vanligste ferskvannsfiskene

I elver og innsjøer er artsbildet et annet, og her er det særlig tre grupper som dominerer.

Laksefamilien – laks, ørret og røye

Når det gjelder ferskvannsfisk, kommer man ikke utenom laksefamilien, med laks, ørret og røye som de mest kjente artene. Laksen er en såkalt anadrom fisk: den klekkes og vokser opp i ferskvann, smoltifiserer (tilpasser seg saltvann) og vandrer ut i havet for å finne næring. Når den er kjønnsmoden, vandrer den tilbake til elva for å gyte. Eggene klekkes, og ungfisken bruker gjerne to til fem år i elva før den selv svømmer ut i havet. Vil du lese mer om dette, har vi egne artikler om laksens livssyklus og om forskjellen på villaks og oppdrettslaks.

Karpefamilien – brasme, mort og sørv

Karpefamilien er tallrik i mange norske innsjøer, særlig på Østlandet. Her finner du arter som brasme, mort og sørv, i tillegg til flere andre. Dette er typisk små til mellomstore fisker som sjelden blir større enn rundt 50 cm og et par kilo. De er sjelden ettertraktet som matfisk i Norge, men er viktige i økosystemet og populære blant enkelte sportsfiskere.

Gjedde og abbor

Gjedde og abbor er to av de mest populære ferskvannsartene for sportsfiskere. Gjedda er en langstrakt rovfisk som kan bli stor og gi god kamp, mens abboren kjennes på de mørke tverrstripene og den piggete ryggfinnen. Begge er gode på matfatet, og abboren har i tillegg en nokså myteomspunnet plass i norsk fisketradisjon.

Oversikt over de vanligste fiskeslagene

Tabellen nedenfor samler de vanligste artene med familie, leveområde, typisk størrelse og vanlig bruk, slik at du raskt kan sammenligne dem.

Norske rekordfisk – de største fangstene

Flere av de vanligste artene har gitt oppsiktsvekkende store fangster i Norge. Her er de dokumenterte rekordene for noen av dem, med tall som er oppdatert og kontrollert.

• Torsk: Den største stangfangede torsken knyttet til Norge er en fisk på rundt 47 kg, tatt av den tyske fiskeren Michael Eisele i Breivikfjorden ved Sørøya i 2013. Fisken målte cirka 160 cm og ble meldt inn som verdensrekord. Den forrige noteringen var på 41,72 kg, også fra samme område.
• Laks: Den største laksen som er registrert tatt på stang i Norge veide 32,5 kg og ble fanget i Tanaelva i 1951 av Nils Valle. Fisken var 142 cm lang og regnes fortsatt blant verdens største stangfangede atlanterhavslaks.
• Kveite: Kveita er den største av flyndrene og kan bli svært stor – hunnene kan nå rundt 350 kg, mens hannene sjelden blir over 30–40 kg. Den gamle påstanden om eksemplarer på over ett tonn er ikke dokumentert. Blant de største stangfangstene i Norge er en kveite på 233 kg tatt ved Kjøllefjord.

Rekordene viser hvor stor forskjell det kan være mellom en typisk fangst og et toppeksemplar. For de fleste artene er gjennomsnittsfisken langt mindre enn rekordene antyder.

Hva brukes de vanligste fiskeslagene til?

De fleste av de vanligste fiskeslagene i Norge er først og fremst matfisk. Torsk, sei og hyse er grunnlaget for en stor eksportindustri og brukes i alt fra fersk filet til tørrfisk, klippfisk og saltfisk. Makrell og sild er fete fisker som ofte røykes, legges i lake eller spises grillet, og de er dessuten viktige råstoff for fiskeolje.

Laks er både en sentral villfiskart og Norges viktigste oppdrettsfisk, mens ferskvannsarter som gjedde og abbor i hovedsak fanges av sportsfiskere. Vil du bruke fangsten på kjøkkenet, finner du inspirasjon i vår oversikt over gode fiskeoppskrifter.

Slik kjenner du igjen de vanligste artene

Du kjenner igjen de vanligste fiskeslagene raskest ved å se på kroppsform, finner og noen få kjennetegn. Noen enkle holdepunkter:

• Torsk: skjeggtråd under haka, lys sidelinje som buer over brystfinnen.
• Sei: mørk rygg, rett sidelinje og mer strømlinjeformet kropp enn torsk.
• Makrell: blankt, strømlinjeformet legeme med grønnblå rygg og svarte, bølgete striper.
• Flyndre/kveite: flat kropp med begge øynene på samme side.
• Abbor: grønnlig kropp med mørke tverrstriper og piggete fremre ryggfinne.
• Gjedde: langstrakt kropp, flatt «andenebb»-aktig hode og ryggfinne langt bak.

Vet du i tillegg om du fisker i salt- eller ferskvann, har du allerede utelukket de fleste feilkildene.

Vanlige feil når du skal artsbestemme fisk

Den vanligste feilen er å forveksle nært beslektede arter innenfor samme familie. Her er noen fallgruver det er verdt å kjenne til:

• Torsk og sei forveksles ofte. Se på sidelinjen (buet hos torsk, rett hos sei) og etter skjeggtråden, som torsken har og seien mangler.
• Rødspette og skrubbe blandes. Rødspette har tydelige oransje prikker, mens skrubbe har ru «knuter» langs sidelinjen og finnerøttene.
• Sjøørret og laks kan ligne. Mange tror de har fått laks når det egentlig er sjøørret; halefinnens form og antall prikker under sidelinjen er nyttige kjennetegn.
• Størrelse brukes feil. En stor fisk er ikke automatisk en rekord – mange arter kan bli langt større enn folk tror, mens gjennomsnittsfisken er beskjeden.

Er du i tvil, bør du heller fotografere fisken og sjekke kjennetegnene i ro og mak enn å gjette. Det er også greit å vite at flere arter er underlagt minstemål og fredningstider.

Hvilke fiskeslag passer for nybegynnere?

For nybegynnere er makrell, sei og abbor blant de enkleste artene å komme i gang med. Makrell og sei biter villig om sommeren og kan fanges med enkelt utstyr fra båt eller molo, mens abbor er takknemlig for den som fisker i ferskvann. Disse artene stiller få krav til teknikk og dyrt utstyr, og de gir rask mestringsfølelse.

Vil du øke sjansene, lønner det seg å lære noen grunnleggende ulike fiskemetoder og å finne riktig sted. Vi har også en oversikt over de beste fiskeplassene i Norge for den som vil komme godt i gang.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hvilke fiskeslag er vanligst i norske farvann?

I saltvann er torsk, sei, hyse, makrell, sild og ulike flyndrer vanligst, mens laks, ørret, gjedde, abbor og arter i karpefamilien dominerer i ferskvann. Hvilke du møter avhenger av om du fisker langs kysten eller i elver og innsjøer.

Hva er forskjellen på saltvannsfisk og ferskvannsfisk?

Saltvannsfisk lever i havet, mens ferskvannsfisk lever i elver og innsjøer. Noen arter, som laks og sjøørret, er anadrome og veksler mellom begge miljøene gjennom livet – de klekkes i ferskvann og vokser seg store i havet.

Hvor stor kan en kveite bli?

Atlanterhavskveite er den største av flyndrene. Hunnene kan nå rundt 350 kg, mens hannene sjelden blir over 30–40 kg. Blant de største dokumenterte stangfangstene i Norge er en kveite på 233 kg; påstander om fisk på over ett tonn er ikke dokumentert.

Hva er den største laksen som er fanget i Norge?

Den største laksen registrert tatt på stang i Norge veide 32,5 kg og ble fanget i Tanaelva i 1951. Fisken var 142 cm lang og regnes fortsatt blant de største atlanterhavslaksene som er tatt på stang.

Hvilke fiskeslag er enklest for nybegynnere å fange?

Makrell, sei og abbor regnes som blant de enkleste artene for nybegynnere. De biter villig, stiller få krav til utstyr og kan fanges med enkel teknikk fra båt, molo eller elvebredd.