Laksens liv starter når de klekkes langt oppe i en norsk elv. Da har foreldrene svømt langveisfra, helt fra det nordlige Atlanterhavet, rundt Grønland og Færøyene, samt områder i Barentshavet og Svalbard.
Her blir lakseyngelen etterlatt til seg selv, og ales på plankton og alger. Når den når en viss størrelse, blir den klar for å kunne forlate elva, og da kalles den smolt. Laksen kan forble smolt i mange år, men det er vanlig at laks vandrer for å finne næring i havet når den er mellom 2-5 år gammel. Det er forbundet med temperaturøkning i vannet når smolten endelig forlater elva. Temperatur over 8 grader celsius er en grense som viser seg å være spesiell i så måte.
I havet beiter laksen og vokser med større fart enn tidligere. Først når den er mellom 1-3 kg kalles den for smålaks. Storlaks blir den først når den passerer 7 kg. Det er nå den er klar for å gyte. Selv om laksen er gyteklar, er det ikke nødvendigvis sikkert at den går opp i elva med en gang. Den kan leve flere år før den kommer tilbake til elva. Da starter den såkalte gyte-perioden.
Om laksen lever videre, er avhengig av flere tilfeldigheter. Når de går opp i elva, kan de bli fangst for sportsfiskerne som er klare hvert år når laksesesongen tar til for fullt. Selv om gytingen skjer mellom mai og november i Norge, så er laksesesongen nokså kort i forhold. Har laksen allerede dratt ut igjen slipper de å bli fileter på et middagsbord. Laksen skal sies å kunne bli 8 år gammel, etter at den kan ha gytt flere ganger i samme elv.
Som en fisk som kan leve i både ferskvann og saltvann, er laksen i særklasse den som benyttes mest i matfatet. Så lenge laksen er sunn og har levedyktige levekår, vil laksen ha god fremtid i norske elver og farvann.