Fiske er en ressurs som har blitt innhøstet i mange tusen år her i dette nordlige og kalde området på kloden. Laksen går både til havs og opp elver, og har derfor utmerkede egenskaper til å forflytte seg og tilpasse seg. Det som er utrolig er at laksen kommer tilbake til den samme elva gang på gang.
Dette er en karakteristikk på villaks, og det er den som sportsfiskere og entusiaster fisker i elvene når sesongen starter i juni. Da er det at laksen kommer opp i elva for å gyte. Det er viktig at man ikke fisker opp alt, men lar det bli igjen nok laks slik at bestanden skal holde seg bærekraftig over flere år.
Derfor er det lover mot å fiske smolt og heller slippe ut laks som ikke har en viss størrelse. Laksen må av og til gå opp laksettrapper, slik som på Namsen Laksemuseum, en nesten 300 meter lang trapp. Her kan man telle laksen på vei opp i elva for å gyte.
Villaksen fiskes med fluestang eller vanlig fiskestang. Med fiskestanga kaster man ut et agn som kan være mark, flue eller sluk av ulike sorter. Når laksen biter på, er det et svare strev å hale laksen på land. Den største laksen tatt i norske elver, er en 32,5 kilos rugg som ble tatt i Tanaelva.
Oppdrettslaks er en type laks som er fremstilt ved hjelp av rogn og melke i egne settefiskanlegg. Her er det ferskvann og miljøet skal etterligne elva slik den er hvor eggene klekkes ved gyting. Når lakseyngelen veier 100 gram, blir den smolt og er klar for å leve i saltvann. Oppdrettsanleggene ligger i saltvann, gjerne inne i fjorder i havet. Grunnen for å utnytte denne ressursen på denne måten, er de økonomiske aspektene. Den norske laksen promoteres på verdensbasis, og er kjent for å ha høy kvalitet.