Det finnes en rekke måter å fange fisk på, og variasjonen i redskap er det som er mest påfallende.
Noen redskaper er satt ut som feller, mens andre prøver bevist å lure fisken på kroken.
Sportsfiske er kanskje den mest utbredte etter fiskeri og hvalfangst.
Denne formen foregår i elver og på havet når stimer av fisk samles eller farer gjennom havområder på vei til gyting.
Da bruker man en fiskestang, som har festet et åte i enden av snøret. Det kan være en sluk, flue, mark eller annet som fisken biter på. Når det napper, må sportsfiskeren dra inn snøret, ved å rulle hjulet på snella. Dette kan være en langvarig og tung kamp.
Isfiske går ut på å fiske gjennom isen. Da må man først borre seg et stort nok hull i isen etter at man har forsikret seg om at isen er stabil. Deretter slenger man ut snøret. Denne fiskestanga er ofte kortere enn lakse-stanga. Isfiske foregår oftest på små vann eller innsjøer, hvor fangsten gjerne er små fisk på opptil en kilo.
Not og garn er en annen form for fiske, og brukes som oftest i kommersielt fiske. Et garn har små masker, men kan ikke være så små at yngel ikke unnslipper. I enden festes søkker slik at garnet står i vannet. Fisken svømmer inn og blir fanget i garnet.
Når man skal fiske etter større fisk som hai eller hval, (dog et sjøpattedyr, som har tilpasset seg livet under vann), brukes et våpen som ligner et spyd. Den kalles på fagspråket for en harpun. Harpunen kan kastes eller skytes ut og treffer byttet og trenger inn gjennom huden. Man bruker gjerne en stor båt med anleggsplass for skytevåpenet. Hvalfangst er fortsatt omstridt selv om mange land fortsetter med det, blant annet Norge.
Det er tydelig mange måter å fange fisk på, en av de største næringskildene for mennesker i alle verdens hjørner enten det er fra innsjøer eller hav.