At laks er godt er vel det fleste som ikke hater fisk enige om. Men hvilken laksetype skal man spise? Villaks eller oppdrettslaks? Eller er det bedre med annen fet fisk eller magrere fiskeslag?
Forskerne er ikke enige. Foretar man et søk på nettet så florerer det med artikler om hvor bra det er å spise fet fisk. Og hvor farlig det er å spise oppdrettslaks. Hva er sannheten egentlig? Gambler man med helsen om man spiser mye fet fisk og spesielt oppdrettslaks, eller er de positive effektene større enn de negative?
Mange nyhetssaker om oppdrettslaks
Erfaring tilsier at mye man finner på nettet skal tas med en klype salt. Det florerer av skremselspropaganda og fake news. Likevel er det mange som leser og tror på dette. Dermed er debatten i gang. Den ene vinklingen går på hvor mye man får i seg av viktige næringsstoffer ved å spise for eksempel oppdrettslaks. Den andre går på hvor mye giftige stoffer man får i seg ved å gjøre det samme. En stor debatt har handlet om hvor farlige tilsetninger i fiskeforet til oppdrettslaksen er. At dette lagres i kroppen og kan skade genmaterialet. Og at gravide kvinner skal holde seg borte fra fet fisk og spesielt oppdrettslaksen.
Forskerne er ikke enige
Hva som er sannheten har vel egentlig ikke forskerne funnet ut ennå. Til dels er det også motstridende interesser i forskermiljøene. Ikke alle fremstår som like uavhengige og nøytrale heller. I Norge får enkelte av disse økonomisk støtte fra fiskerinæringen. At dette kan påvirke forskningen er det vel liten grunn til å betvile. Det er imidlertid en annen debatt, så den lar vi ligge. Tilbake til oppdrettslaksen gjenstår spørsmålet om det er sunt eller usunt å spise den. Om man spiller russisk rulett med helsen om man spiser mye oppdrettslaks.
Litt research og informasjon er bra uansett
Russisk rulett kan man spille i mange sammenhenger. Bevisst eller ubevisst. Den ekte varianten er uten tvil av den meget helsefarlige varianten. Imidlertid finnes det andre mer harmløse varianter av rulett. Dette er jo et kjent og populært bordspill som man ofte ser i filmer med James Bond. I scener der agent 007 kledd i sort smoking prøver lykken eller utfordrer en av skurkene ved rulettbordet i et casino i Macao eller Monte Carlo. Den britiske superhelten har ofte lykken med seg. Dette kan også andre ha om de prøver. Man behøver ikke engang å sette seg på et fly for å teste det ut. I dag kan dette gjøres online. På nettet finnes det mange nettcasinoer hvor en kan spille rulett. På Norskenettcasino.com kan man lese mer om dette og få tips om gode og seriøse casinoer som tilbyr dette til norske spillere. Virker dette interessant kan man ofte spille rulett på to måter hos et nettcasino. Enten som bordspill i casinoseksjonen. Eller i et Live Casino. Den siste varianten skjer med spill mot egne live dealere som henvender seg direkte til deg. Nærmere et ekte casino kommer man ikke uten å oppsøke et fysisk casino. Der kjenner man på den ekte casinofølelsen. Vinner man føler man seg kanskje som James Bond også. Og med en stor eller liten gevinst fra rulettbordet føler man seg garantert som en glad laks.
Er oppdrettslaks sunt?
Og det fører tilbake til den innledende problemstillingen om hvor sunt eller usunt det er med fet fisk og spesielt oppdrettslaks. Norske myndigheter ønsker at vi skal spise mer fisk til middag. Helst to til tre ganger i uken. Halvparten av fiskemiddagene bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild. Ifølge kostholdsekspertene kan man gjerne spise oppdrettsfisk.
Siden laksefôret er plantebasert med mindre innhold av fiskefett, er det mindre omega-3 i oppdrettsfisk sammenlignet med villfisk. Oppdrettslaksen har et mindre gunstig forhold mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer enn det man finner hos villaksen. Selv med lavere omega-3 innhold får man fortsatt i seg betydelig av de viktige fettsyrene via oppdrettslaksen. Man får i seg tilstrekkelig mengde om man følger anbefalingen om å spise både fet og annen fisk.
Når det gjelder proteiner, B12 og jod, er det ikke forskjeller mellom oppdrettslaks og villaks. Oppdrettslaksen inneholder litt mindre selen, kobber, sink og jern.
Oppdrettslaks gir god blodsukkerregulering
Oppdrettslaksen har fått tyn de senere årene. Samtidig konkluderer norske helsemyndigheter med at helsefordelene ved å spise fisk oppveier de ubetydelige risikoene som dagens nivå av miljøgifter i fisk representerer.
Enkelte frykter at et høyt inntak av oppdrettslaks kan øke risikoen for å få diabetes type 2 og et dårlig immunforsvar. Forskning viser at oppdrettslaks gir bedre blodsukkerregulering og bedre sammensetning av hvite blodceller. Det er også tegn til at de hvite blodcellene blir bedre til å spise bakterier. Laks inneholder fiskeproteiner og fiskefett. Begge deler har en gunstig effekt på blodsukkerreguleringen. Omega 3-fett fra fiskefettet ser også ut til å påvirke de hvite blodcellene slik at de blir smidigere og mer effektive mot bakterier.
Farlige miljøstoffer?
Miljøgifter er stoffer som hoper seg opp i kroppen siden de ikke brytes ned. Mange er fettløselige. Derfor finner man mer av dem i fet fisk. Fokuset i denne sammenheng har vært på dioksiner, kvikksølv, PCB og bromerte flammehemmere.
Før i tiden var det mer miljøgifter i oppdrettslaks enn i villfisk fordi laksen spiste fôr basert på fisk og fiskefett. Dermed fikk den også ekstra doser miljøgifter. I dag er dette fôret 70 prosent plantebasert. Resultatet er at det er mindre miljøgifter i oppdrettslaks enn i villaks. I dag er derfor oppdrettsfisken vel så gunstig som villfisk når det kommer til miljøgifter.
Når det gjelder gravide sier fagekspertene at det ikke lenger er grunnlag for spesifikke kostråd for konsum av fet fisk. At det ikke er farlig for gravide å spise laks. At man ikke får i seg skadelige mengder miljøgifter selv om man spiser over en kilo oppdrettslaks i uken.
Vanskelig å gi konkret svar
Forskning er en evig prosess. Fasiten er ennå ikke klar. Nye rapporter fra forskere mener vi får i oss for mye giftstoffer gjennom fet fisk. Og at rådene for hvor mye fet fisk gravide og småbarn får i seg bør bli strengere. Det hevdes at særlig småbarn får i seg for mye miljøgifter fra fet fisk. Mange av disse giftene er såkalte nervegifter som kan være kreftfremkallende og påvirke immunsystemet. Noen er såkalte hormonhermere som lurer kroppen til å gjøre gale ting i hormonsystemet.