Alle bilder: Thore Kristian Steen
 

Humle på fjelltistel (Saussurea alpina).

Breivikdalen, en av våre utallige perler.


Denne karakteristiske fjell-silhouetten ser vi fra Skaret, Øvre Tollådal.
Fjellene er fra venstre Sandvasstindan, Falkflågtindan og Åselitindan (Børvasstindan) og Lurfjelltind.

Kongsspir er en relativt fåtallig plante hos oss. Den er blant de største og flotteste blomstene i fjellet. Det latinske navnet er Pedicularis sceptrum-carolinum og det er en oversettelse av det svenske navnet, Kong Karls scepter, som Linne gav denne planten siden blomsten ligner en konges forseggjorte stav. Pedicularis betyr noe så prosaisk som luseurt, som er et fellesnavn på myrklegg-artene .
Det er sjelden den står så flott så sent som dette, 25.august i år i Tollådalen.

Sensommerkveld, Ytre Lurfjellvatn.


Turen fra Ertenvågdalen via Sandmoen til Eggesvik er en flott tur.
 Den går gjennom et utrolig flott natur- og kulturlandskap.
Flekkmarihånd (Dactylorhiza maculata) er en av våre vanligste orkideer som blomstrer fra ganske tidlig på sommeren og utover.
 
Sandmoen.
Birkeli sett mot Pallrakken.

Her ser vi starten på nedstigningen til Eggesvik med fjorden og Høgtinden.

Bergfrue eller fjelldronning (Saxifraga cotyledon) er en av de mange flotte sildreartene.
Som de andre sildreartene må den ha fuktig terreng for å trives.
Kjennetegnes på den kraftige bladrosetten.
 

Sommeren 2005 hadde vi gleden av å ha et tårnfalkpar ( Falco tinnunculus) som naboer. De hadde tatt i bruk et gammelt kråkereir like ved oss (ingen falker bygger rede selv).
Utpå sommeren kom ungene fram og her ser vi tre ungfugler som sitter på utkikkspost.


Gulsildre (Saxifraga aizoides), Tvervikfjellet.
Sildreartene finner vi overalt i fjellet der det er fuktig, litt kalkrik grus.


Snøsøte (Gentiana nivalis).
Denne vakre blomsten har den kraftigste blåfargen av alle.
 Den er liten og lett å overse, hvis det er under 10 grader eller sola er borte lukker blomsten seg.

Tyrihjelm (Aconitum septentrionale), Tvervikfjellet.
Denne vakre planten er giftig, og har fra gammel tid vært brukt både som lusedrepende middel og til å ta livet av rovdyr som ulv og bjørn.
Navnet tyrihjelm kommer fra en spesiell hjelmtype som ble brukt for 1500 år siden og er derfor det norske plantenavn som kan spores lengst tilbake i tid.

Har man flaks kan man på denne tida av året komme inn på fjellrypa. Denne befant seg på høgda mellom Inner og Ytter Lurfjelllvatn.

Beiarn har en utrolig rik og variert flora. Fra midten av juni og noen uker utover kan vi treffe på denne sydlandsk utseende orkideen. Marisko (Cypripedium calceolus) er en av de flotteste plantene hos oss.

På tur opp til Tellingen.

Det er ikke bare i elva det er fin fisk å få.
Dette bildet fra et av Beiarns mange fine fjellvann skulle illustrere det.

Rødstjert (Phoenicurus phoenicurus).
Denne fuglen lever opp til sitt latinske navn, som betyr purpurrød. Litt flatt fotolys yter ikke fargen helt rettferdighet.

Gammel mølle, Neslia.

Fra Bukkhågen mot Riebbivagge, tidlig mai.

Arstadfjellet, Mølnvatn med Siritind.
Våren er for mange den fineste årstiden på fjellet.

Ramskjeltind 13.mai 2010.
Våren har nettopp begynt å sette spor.



Fra Leirvika eller Soløyfjæra som er det vanligste lokale navnet.
Her ser vi bekkeblom (Caltha palustris) eller soleihov som den også kalles. Den er vanlig å se i bekkefar og myrer.

Aprilkveld ved Lille Ramskjelvatn.
Fra Seglfjell.
Et av bygdas landemerker er Seglfjellet. Det har en  karakteristisk formen med Seglet til høyre.
Nedenfor for ser vi landskapsvernområdet Leirvika som har et utrolig rikt plante- og fugleliv.